torsdag, september 22, 2005

Tur øst for Beerenberg

Det har plutselig gått opp for meg at jeg snart skal til Tromsø igjen, og siste-liten-panikken kommer snikende. Da kan man f.eks finne på å ta seg tremilstur alene delvis utenom radiodekning... Det er ikke akkurat det tryggeste man kan finne på, for om det skulle skje noe er det bare å på radioen (og i turprotokollen) man får hjelp. Men dette gjelder forsåvidt mange ruter her på øya, så det gjelder å være forsiktig uansett. I dette landskapet er det ikke så enkelt med en redningsaksjon... Uansett har jeg argumentert for innkjøp av en iridium-telefon til turbruk, og den kommer trolig i overlappingsuka :-)

Turen var i nokså lettgått terreng, sørøst for Beerenberg – et ukjent område for de fleste JM’ere. Stranda til Kapp Håp blir lengre og lengre for hver gang, men nå hadde frosten gjort sanden såpass lettgått at det faktisk kan stemme at den bare er 6 km. Derfra gikk det videre på 10 cm tykk gjennomslagsmose langs kanten rundt 300 meter over to reketrålere til jeg kom til målet på Fritz Øien-berget. Gikk den samme turen med Jørn i fjor, men da ødela dessverre skyene utsikten mot Beerenberg. På denne siden er fjellet mye brattere enn mot stasjonen, og flere heftige breer stuper nedover fra kraterkanten mot havet. To av breene går faktisk helt ned, men det KAN hende at det er mulig å passere ved lavvann og lite bølger. Vet ihvertfall at det har skjedd en gang. Hadde litt planer i sommer om å prøve meg helt til Nordkapp, men de aktuelle turkameratene jobber litt for mye... Men uansett er det en fantastisk opplevelse å bare kikke forbi breene mot Nylandet og Nordkapp, og mot kraterkanten 1900 meter høyere! Fin tur hjem også, bortsett fra at gnagsår gjorde stranda helt uutholdelig...

Forbi Kapp Håp

Fortherbybreen og Beerenberg

Søraustkapp

Første glimt av Nylandet/Nordkapp

Lavastrøm

Snart framme

Dit kommer jeg vel aldri...

Østsiden av Beerenberg

Closeup

Halo

En liten hvil paa Fritz Øien-berget

Og til slutt stranda hjem...